Det handler om folk, sikkerhet og oppfølging. Ta vare på folk, gjøre dem trygg. Passe på at alle har det bra. Dette er vi gode på og bruker mye tid på. Vi er ute og trener egenferdigheter slik at vi alltid er best mulig rustet til å håndtere situasjoner som kan oppstå. Mye tid har jeg brukt i vinterfjellet med å lage snøblokker til levegger. En dag etter stormen Ole var jeg meget glad for det. En storm overrasket oss på snaufjellet med en gruppe elever. De fleste snøhulene var ferdig gravet og folk hadde funnet soveposen og varmen inne i hula. Derimot var det to teltgrupper som bare skulle spise litt i teltet før de gikk og la seg. Teltene ble lagt flat og ingen middag fortært. De 50 meterne mellom snøhule og telt var det nå ikke sikt mellom mer og snøblokkene jeg lagde ble erodert bort av vind mens jeg bygde levegg. Løsningen var å sette blokkene på langs mens jeg økte tempo på byggingen for å få opp levegger til teltene. Denne dagen husker jeg at jeg var glad for alle bortkastede timer med graving av lemurer i snø som denne.
​

20 år med fjellklatring
Det har nå gått 20 år siden jeg for første gang ledet denne ruten som er på filmen. Sveinung Råheim og Remi Bendiksen tok meg med til Fugløya som ny tilflyttet klatrer. Med hurtigbåt fra Bodø til Sørfugløy, store oppakninger langs fjæra ut til Leirvika for å klatre på røde riss. Senere røde av blod fra såre fingertupper. Teltstenger la vi igjen i Bodø, etter samkjøring av historier var det for å spare vekt. Ikke fordi de ble glemt av. Så med telt over oss som dyne sov vi under Munnharpeveggen for å unngå den verste vinden og regnet som kom på natten. Og den gangen jeg og Mikjel Thorsrud sov under storstein med buldret drift og grillet Marshmallows på engangsgrill mens vi ventet på at resten av gruppa skulle komme utover. Det ble litt dårlig stemning når vi fikk vite at de hadde ombestemt seg og ikke ville komme med mat og annet utstyr. Heldigvis fikk vi både mat og selskap da været ble bra. 20år er gått, klatring er det blitt mye av. Norgesmester junior, gode plasseringer i Norges cup, mange nye ruter og bulder er satt opp. Skader og motivasjon satte en stopper for den aktive konkurranse klatringen. Så nå brukes tiden på koseklatring, noen prosjekter i ny og ne og mye på kursing og det å ta med andre folk ut i fjellet for vise vei.

Viktig lærdom jeg har lyst å dele med folk er:

Uansett hvor du befinner deg må du tørre å starte et sted, feile, lære for så å mestre.
Vi har alle startet et sted, selvsagt under trygge omgivelser som er håndterbar.
For så utvide vår kunnskap og erfaring.

Lev livet
​
André Madvig Wagelid
​

Thailand og ski
Alpint landslag
En utøver
i Beiarn
Offpiste
Med jungelhatt mot sol
Og GOD på ski.

​Det var en nydelig dag hvor far og sønn begge var fornøyd.

Robert Worachai Pinsent kan du følge på instagram hvis du vil vite mer om Thailand og alpint landslag.

Welcome back any time :)

​André Madvig Wagelid