Husbyviktind 800moh
Båtskyss til Husbyvika og "parker" båten der, langt nok fra land slik at den ikke ligger tørr når du kommer ned igjen. Finn en fin vei opp. Vi valgte å gå i litt brattere terreng for å unngå våte usikrede sva opp, i toppen kom vi til to dieder der det ene var mye store løse blokker i og det andre vår vått. Vi valgte det våte diederet og lusket oss opp der, det viste seg senere at vi kom til å rappellere ned det andre da der var ferdig feste der. Dette festet valgte vi å bytte ut før rappell. Oppe på ryggen gikk vi langt til høyre rundt ryggen til det slakeste området med lett 3er klatring. Ca 20 meter før du runder rundt ryggen på framsiden igjen var det et gammelt rappellfeste i noe jeg vil beskrive som en brevsprekk. Noget stor brevsprekk dog, denne burde erstattes da det er 60 m opp til neste rappellfeste og 60m ned til forrige. Vi endte opp med å klatre opp rappellruta, enkel klatring som var greit nok sikret og for det meste lett og lese. Toppen er smal og luftig. Rappeller ned ruta du gikk opp hvis du har funnet rappellfester vel og merke. Vi har byttet ut noen og fjernet noe gammelt der det så ut som behov for dette. Etter andre rappell går det ann og rappellere ned på den store gresshylla og gå ned til siste rappell, kan føles litt utsatt. Spesielt hvis det er vått. Siden fant vi bekken og diederet med store løse blokker i og rappelerte 15m ned på hylla og gikk ut til venstre der de store (i finnmarksmålestokk, ca 20cm diameter) og rappellerte ned til hylla der vi kom opp. der ble det av med tau og sele for å labbe ned til en litt tørrlagt båt. 

​Ute i det fri, sol, vindstille. Marihøne som kryper på oppover på nakkekragen, fjell så langt du ser, varmen fra solen som sprer seg i kroppen. Frihet til å bevege seg utenfor vei i fjell, finne veien selv. Toppen i seg selv er ikke målet, ikke veien heller. Aktivitet og vennskap, være med folk man trives med i et miljø man trives i. Jeg tar en ukritisk selfie for å vise verden hvordan jeg ser ut og at verden er en fin plass. Returen fra Husbyviktinden blir en av de vakre med midnattssol og stille hav i liten båt tett på livet og følelsene den bringer. Kontraster fra varm sol til kald havbris, Spenning og trygghet. Varmen i hjertet over tryggheten å være. Jeg kommer hjem og ser selfien jeg har tatt og oppdager at jeg igjen har hatt en dårlig hårdag og ingen har sagt noe, gode venner aksepterer meg og liker mitt selskap. Ihvertfall liker jeg å tenke det...