Det nydelige fingerrisset som bare ble skit. Vi så en nydelig taulengde på et sportsfelt, som kunne trollbinde en hver klatrer med kilesett i munnen. Linja er godt sikret med kiler og små kamsikringer. Først ca 10 meter vertikal klatring, litt skrått opp mot høyre. Så en teknisk travers ut venstre, med dårlige fottak og litt slappe tak. Over til godt riss igjen som fulgte linja opp til toppankeret. Grad 6b+. Den så litt spennende ut, da det ikke var noe å sikre i ut langs den 2 meter lange traversen. Ja, kanskje til og med dritspennende. Det hele startet fint. Fine ringerjamer og nydelige sikringer. Så fine at jeg vurderte å skrive hjem om disse vakre plasseringene. Et lite stykke før det skulle traverseres ut til venstre kom der et litt vanskeligere parti. På to fingerjamer, med venstre fot i risset, måtte jeg plassere en presis fot ute til høyre. For å kunne frigjøre høyre armen, som var øverst, måtte jeg sette press på begge føttene og stive av over magen. Kroppsspenning over magen økte for å gjøre flyttet. Jeg prompet, trudde jeg først. Før jeg utbryter. «Nei, faen. Æ dreit meg ut!» Outi roper tilbake. «Hæ, ka skjedde?» Jeg svarer igjen. «Æ dreit meg ut! Sånn skit i ræva, den jækla diaréen. Helvete også…» Rå latter ble tilsvaret. Mellom ledefall på noen meter, og litt bremseskiver med bremsevæske i underbuksa, ble noe ting mindre viktig en andre. Risset og klatringen var for fin til å avslutte, jeg måtte fullføre. Etterpå ble det inspeksjon av utført bremsejobb og konklusjonen ble at det måtte vaskes litt klær. Resten av dagen ble brukt til vask og avslapping. Heldigvis kom det to dager regn med hvile og restitusjon, slik at magen fikk hentet seg inn igjen. Shit happens 

Update.

Luna nascente 6b

Crux, rett sti. Ta venstre.

Vent til du finner folk ved et innsteg. Mest sannsynlig rett, hvis tvil spør.
Første taulengde 6b er kort men krevende å finne ut av, inspirert til nytt bulder!

Andre taulengde er 6a+ og det er viktig å stole på foten. Hvis ikke hører du høye hyll fra taulag under når pendelfallet kommer på gamle bankebolter.

Så følger det mye kos, kanskje standplasser er noe mindre kos. Lagde egne der det var mulig. To gamle bankebolter knytt sammen med noe som skulle ligne dobbel fiskeknute på 4mm tau ikke tilfredsstiller mine ønsker.
Fant en suveren standplass etter mye kos, med granittstol og gode sikringer, kosen skulle ingen ende ta.

Neste taulengde, mulig nummer 7. Storkammen var tatt med, bd#4. Den største vi har per dags dato. Her skulle den brukes etter vår italienske guidebok. Som alt står på italiensk vel og merke.
Denne taulengden har det seg slik at man må klatre opp ca 15m litt skrått opp mot høyre. Traversere ut mot venstre under et halvmåne formet overtak med riss i. Og ned ut videre venstre for så runde kanten og klatre videre opp til ny standplass. Etter ca 12m ser jeg den perfekte plasseringen til vår store kamsikring. Dytter den fint inn og føler meg trygg, bare kos. Kommer ut til venstre ved toppunktet og ler av den morsomme klatringen. Overser bæsj rett ved siden av øverste sikring. Tenker ikke over det man ikke får med seg. Klatrer ned en litt ekkel off-with som enkelt lar seg klatre med litt chicken wing og lay back. Chicken wing for de som ikke vet hva det er kommer en kort forklaring her. Utfør kylling dansen på gulvet og lat som at ene vingen henger fast i en fjellsprekk litt bredere en du er tykk. Layback er bare å holde en kant av sprekken og stå med føttene i samme sprekk. Etter litt balansekunst kan jeg fortsette traversen ut mot venstre for så runde ut over kanten. Høyden merkes og det ser langt ut til øverste sikring med avføring ved sin side.
Rundt kanten ser jeg den åpenbare grunnen til hvorfor ta med den store kamsikringen. Et langt riss i typen bredere en min hånd strekker seg bortover og oppover mot neste standplass som er boltet. Outi roper og lurer på om det går bra, jeg er litt usikker på hvor lenge jeg har stått der og tenkt. Men det eneste tanken jeg finner er «her skulle kamsikringen stå». Jeg roper ned, jada. Må bare skifte modus. Kosemodusen er over og verdens realiteter kommer over meg. Heldigvis viser det seg å være enkel klatring og der står en fastklemt kamsikring i risset litt høyere oppe. Denne føles som en gavepakning og ny standplass kommer straks etter.

Nytt nydelig koseriss følger, denne gang med litt mer tempo og besluttsomhet. Standplass av tre ok bankebolter.
Nest siste taulengde og vi hører mye spetakkel og latter innblandet med noe som kan være italiensk bannskap fra taulengder over oss. En travers på 30m med en god sikring venter oss. Enkel klatring på 4 tallet.

Siste taulengde, sjarmør etappen. Bare å toppe ut svaet i toppen, fint riss. Til der ikke er No riss lengere… 5b klatring 5/5+ sva. Mange lange rappellering ned hvis vi må snu. Eller bare opp. Et enkelt flytt så ser det greit ut. Flyttet går fint, godt med sikring rett under seg. Svaet fortsetter men bør bare blankere og blankere. Til slutt står jeg der og undres. Er dette rett vei? Jeg ser rundt meg. Ut venstre ser lettere ut men lengere. Opp er like langt, men kortere med blankt sva. Og jeg ser mer tak bare litt høyere hvor alt vil lette seg. To små flytt til uttopping. Jeg ser ned og konstaterer at det fortsatt er langt ned til siste sikring. Jeg børster skoene godt og smører skoen inn granitt og jobber meg forsiktig gjennom til de gode takene og sikkerheten. Vel oppe blir det mat på oss begge før vi finner stien ned.

Nede møter vi det ene tyske taulaget som var foran oss. Der får vi høre historien om dramaet som utspilte seg på siste taulengden. Tyskerne var på den litt tynt sikrede traversen før siste taulengde. Litt lettere nervøs før den siste litt mentale taulengden blir de sittende å vente, lytte og føle. Italieneren over bruker tid, flytende italiensk i form av noe de antok var bannskap. Dette etterfulgt av store lange prompelyder og høye utrop om «mortale! Mortale!» Det var da det gikk opp for dem hva som ventet.
​
Lykkelig uvitende hang vi lengere nede med våre egne tanker som vi senere skulle føle på.

Terskelen for dårlig sikrede sva og traverser har økt så langt inn i ferien. Og skulle vi finne oss litt ukomfortabel er det bare å lage prompelyder og rope mortale, mortale så letter det en hver situasjon.
Mulig kommer det også noe om skit i ruta, eller etterfølge av å ta på…

Fine dager i Italia