Det nydelige fingerrisset som bare ble skit. Vi så en nydelig taulengde på et sportsfelt, som kunne trollbinde en hver klatrer med kilesett i munnen. Linja er godt sikret med kiler og små kamsikringer. Først ca 10 meter vertikal klatring, litt skrått opp mot høyre. Så en teknisk travers ut venstre, med dårlige fottak og litt slappe tak. Over til godt riss igjen som fulgte linja opp til toppankeret. Grad 6b+. Den så litt spennende ut, da det ikke var noe å sikre i ut langs den 2 meter lange traversen. Ja, kanskje til og med dritspennende. Det hele startet fint. Fine ringerjamer og nydelige sikringer. Så fine at jeg vurderte å skrive hjem om disse vakre plasseringene. Et lite stykke før det skulle traverseres ut til venstre kom der et litt vanskeligere parti. På to fingerjamer, med venstre fot i risset, måtte jeg plassere en presis fot ute til høyre. For å kunne frigjøre høyre armen, som var øverst, måtte jeg sette press på begge føttene og stive av over magen. Kroppsspenning over magen økte for å gjøre flyttet. Jeg prompet, trudde jeg først. Før jeg utbryter. «Nei, faen. Æ dreit meg ut!» Outi roper tilbake. «Hæ, ka skjedde?» Jeg svarer igjen. «Æ dreit meg ut! Sånn skit i ræva, den jækla diaréen. Helvete også…» Rå latter ble tilsvaret. Mellom ledefall på noen meter, og litt bremseskiver med bremsevæske i underbuksa, ble noe ting mindre viktig en andre. Risset og klatringen var for fin til å avslutte, jeg måtte fullføre. Etterpå ble det inspeksjon av utført bremsejobb og konklusjonen ble at det måtte vaskes litt klær. Resten av dagen ble brukt til vask og avslapping. Heldigvis kom det to dager regn med hvile og restitusjon, slik at magen fikk hentet seg inn igjen. Shit happens
0 Comments
Leave a Reply. |
Archives
October 2018
AuthorAndré Madvig Wagelid Categories |