Ute i det fri, sol, vindstille. Marihøne som kryper på oppover på nakkekragen, fjell så langt du ser, varmen fra solen som sprer seg i kroppen. Frihet til å bevege seg utenfor vei i fjell, finne veien selv. Toppen i seg selv er ikke målet, ikke veien heller. Aktivitet og vennskap, være med folk man trives med i et miljø man trives i. Jeg tar en ukritisk selfie for å vise verden hvordan jeg ser ut og at verden er en fin plass. Returen fra Husbyviktinden blir en av de vakre med midnattssol og stille hav i liten båt tett på livet og følelsene den bringer. Kontraster fra varm sol til kald havbris, Spenning og trygghet. Varmen i hjertet over tryggheten å være. Jeg kommer hjem og ser selfien jeg har tatt og oppdager at jeg igjen har hatt en dårlig hårdag og ingen har sagt noe, gode venner aksepterer meg og liker mitt selskap. Ihvertfall liker jeg å tenke det...
0 Comments
Leave a Reply. |
Archives
October 2018
AuthorAndré Madvig Wagelid Categories |